Jah... so va d blogging då....

Kjære alle bloggsnikera! For d e no egentli d me e alle so går å ser på alle linkane nedover sidene t folk å greve oss lenger å lenger inn i vennegjengane t andre venna, å venna av dei igjen.. Samma d:) Kjekt nåkken stikke innom her me av og til!!

For at dokke ikkje skal tenke; Nei, no he nok ho Solveig gitt opp blogginga. So ekje d tilfellle!!! Ej e kjempe klar for å legge ut nyhende so e i live mitt, men for tida sjerkje d so mykje so e so spennande å legge ut om her... Ej sitte nemmeli å skrive på ei bacheloroppgåve... Den e for so vidt ganske spennande.. men sjøl om ej lære mykje om barn og sorg å syns d e veldi spennande, vikje d sei at alle dokke jere d... for spesielt interresserte kan ej no sei at om dokke møte på nåkken so e i sorg (evt. krise.. Me barn kan sorg og krise være alt frå å flytte eller mysse et kjeledyr/kosedyr, t å oppleve dødsfall eller skilsmisse) so snakk me dei. Ikkje tenk at "ånei, no må ej passe på å ikkje sei nåke!! dei bjønde sikkert berre å skrike", la dei skrike.. e berre sundt:) D verste du jere e å ikkje jere nåke for å sei d sånn... Tryggheit, samtale, omsorg og informasjon e nåkke ta d viktigaste i møte me barn og sorg.. so då veit dokke d.... fram t bacheloren e levert vil ej ønske alle sammen ei gode veke, å på gjensyn:)